Lottoens rolle i moderne velferdsstater

Noen ganger tenker jeg at lotto egentlig ikke passer inn i velferdsstaten. Og så, litt senere, tenker jeg det motsatte. Begge deler kan være sant. Kanskje er det derfor temaet alltid sklir litt unna når man prøver å ta det ordentlig.

Lotto er jo der. Hele tiden. Uke etter uke. Folk spiller, eller sier de ikke spiller, men gjør det likevel. Små beløp. Ikke noe stort, sier man. Og så går tiden.

Pengene havner et sted. Det vet alle. Idrett. Kultur. Ting som høres riktig ut. Jeg har ingenting imot det. Faktisk tvert imot. Det er bare noe med måten det skjer på som føles… litt skjevt. Ikke feil. Bare ikke helt rett heller. De vanligste feilene lottospillere gjør – og hvordan unngå dem

Hvem spiller mest? Jeg vet ikke. Eller jo, egentlig vet vi jo litt. Men det snakkes ikke så høyt om det. Det er enklere å snakke om hva pengene går til enn hvor de kommer fra. Mye enklere.

Jeg har hørt folk si at lotto er frivillig, og det stemmer. Men frivillig er et rart ord. Vaner er også frivillige. Rutiner også. Og rutiner kan være seige å bli kvitt, selv når man burde.

Samtidig: lotto gir noe annet også. Et lite avbrekk. En tanke som ikke handler om budsjetter eller realisme. «Tenk om», liksom. Det høres banalt ut, men kanskje trenger vi det. Kanskje spesielt i samfunn der alt ellers er ganske stramt. https://www.lotternorsk.no/lotteries/lotto-resultater-i-dag

Staten vet åpenbart at dette ikke er helt ufarlig. Derfor alle grensene. Alle meldingene. Pausene. Det er ikke pynt. Det er mer som et stille nikk: ja, dette kan bli et problem.

Så ble alt digitalt, og da endret det seg igjen. Ikke dramatisk, men merkbart. Mindre friksjon. Kortere vei fra tanke til handling. Jeg vet ikke om det er bra eller dårlig. Kanskje begge deler. Som så mye annet.

Det rare er hvor lite følelser lotto vekker politisk. Skatt gjør folk sinte. Kutt også. Lotto bare flyter forbi. Kanskje fordi det ikke føles som tvang. Kanskje fordi det er pakket inn i håp. https://www.lotternorsk.no/

Jeg tror ikke lotto er en løsning på noe. Jeg tror heller det er et kompromiss som har blitt normalt. En del av maskineriet man ikke helt vil åpne og se for nøye på. Og kanskje er det greit. Eller kanskje ikke. Jeg har egentlig ikke landet på det. Det er bare tanker som blir liggende igjen.