Hvorfor angrer mange etter at de ikke spilte?

Jeg vet ikke helt når det starter. Det skjer liksom i etterkant. Ikke mens man tar valget. Da virker det fornuftig. https://www.lotternorsk.no/lotteries/lotto-resultater-i-dag

Man tenker at det ikke er så viktig akkurat nå. At man kan gjøre det senere. Det er bare et spill, tross alt. Det føles nesten barnslig å prioritere det når det finnes andre ting som burde gjøres. Så man lar være. Og ingenting skjer. Ikke med en gang.

Det er først senere det kommer. Den litt irriterende tanken som dukker opp uten invitasjon. Når man ser noen snakke om et spill man aldri rørte. Eller når man plutselig har tid, men ikke lyst lenger.

Jeg tror mange angrer uten helt å forstå hva de angrer på.

For det handler sjelden om spillet i seg selv. Det handler ikke om grafikk eller mekanikker. Det handler om tidspunktet. Om en periode som ikke finnes mer. Man kan laste ned spillet når som helst, ja. Men man kan ikke laste ned den versjonen av seg selv som hadde overskudd. Hvordan velge riktig finansiell rådgiver etter en lottogevinst?

Noen lot være å spille fordi de følte de burde være mer produktive. Mer voksne. Mer seriøse. Det gir mening der og da. Men senere føles det litt tomt. Ikke fordi man gjorde noe galt, men fordi man tok alt så alvorlig.

Andre startet, men sluttet raskt. Livet tok over. Ting skjedde. Og så ble det aldri tatt opp igjen. Ikke fordi spillet var dårlig, men fordi det ble liggende akkurat lenge nok til å føles fremmed.

Det er også noe sosialt her som er lett å overse. Spill er ofte knyttet til folk. Stemmer. Kvelder som bare fløt av gårde. Når man angrer på at man ikke spilte, angrer man ofte på at man ikke var der. Ikke helt.

Merkelig nok tenker man ikke sånn mens det pågår.

Noen ganger handler angeren også om at alt endret seg. Spillene finnes fortsatt, men tonen er annerledes. Tempoet er høyere. Fellesskapene er mer fragmenterte. Da føles det som om man gikk glipp av noe som ikke kan gjenskapes, selv om spillet fortsatt er tilgjengelig.

Det er ikke alltid en stor anger. Ofte er den ganske stille. Litt som en tanke man dytter bort. Men den kommer tilbake. Spesielt når man har mer ansvar og mindre rom for tilfeldige valg.

Kanskje det er derfor dette dukker opp så sent. Fordi det først er da man forstår at det ikke handlet om spilling i det hele tatt. https://www.lotternorsk.no/articles/hva-er-et-lykkelig-tall-og-fungerer-slike-strategier

Det handlet om å tillate seg noe, uten å måtte forsvare det. Og når den muligheten er borte, er det lett å tenke: jeg kunne i det minste ha prøvd.